Hvordan søke gjeldsordning - informasjon om vilkår og virkning.

1 Formål, historikk og betydning i samfunnet
Gjeldsordningsloven ble vedtatt 17. Juli 1992, og trådte i kraft 1. Januar 1993. Bakgrunnen for loven er gjeldskrisen som oppstod mot slutten av 1980-tallet. På grunn av store lån med voksende rente, fallende boligpriser, endring av skattelovgivningen, børsfall og økende arbeidsledighet var det mange som kom i alvorlige gjeldsproblemer. Konkurslovgivningen gav personer med næring en mulighet til å foreta et oppgjør med sine kreditorer, mens for privatpersoner fantes ikke samme mulighet. Det oppstod et behov for å gi visse skyldnerne en ”ny start”. Gjeldsordningsloven har blitt endret siden vedtagelsen, og er stadig under vurdering. Loven er fortsatt like aktuell, og med dagens økonomiske klima er det ting som tyder på at den også vil være like aktuell i fremtiden.


Gjeldsordningslovens formål er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi, jf. gjeldsordningslovens § 1-1. Loven ivaretar mange hensyn. I hovedtrekk skal den sikre skyldnere med en uoverkommelig gjeldsbyrde mulighet for en ny start uten at fordringshavernes rett til betaling svekkes mer enn nødvendig. Forarbeidende til loven uttaler om behovet for loven: ”det er av avgjørende betydning for et velferdssamfunns utvikling og publikums følelse av sikkerhet og trygghet at det skal være mulig å komme seg ut av en uløselig gjeldssituasjon uten å bli knekket fysisk og psykisk” … ”sikre skyldnere med en uoverkommelig gjeldsbyrde mulighet for en ny start”. Det uttales også at loven er formet slik at ”ordningen ikke svekker den alminnelige betalingsmoral, eller utfordrer den rådende rettsbevissthet i samfunnet”. Videre sies det at ”samfunnet ikke er tjent med at kraftige økonomiske svingninger skaper grupper av ny-fattige, avskåret fra den generelle velstandsutvikling, pga. en for stor gjeldsbyrde”.


2 Krav til selve søknaden
En søknad om gjeldsordning skal leveres på et fastsatt skjema som er utarbeidet av Barne- og Likestillingsdepartementet, til lokal namsmann. Søknaden må være underskrevet av søker og eventuell ektefelle/samboer. Søknaden skal også inneholde følgende:

  • Dokumentasjon på at søker etter evne har forsøkt å komme frem til en ordning med sine kreditorer på egen hånd
  • Kopi av tre siste måneders lønnsslipper, trygdeutbetalinger eller sosialstønad (vedtak)
    Utskrift av de tre siste års ligninger
  • Husleiekontrakt, eller kopi av de tre siste måneders kvittering på betalt husleie – dersom skyldner leier bolig.
  • Dokumentasjon på barnetrygd og barnebidrag
  • Dokumentasjon på andre utgifter, dersom søker vil påberope det.
  • Liste/oversikt over kreditorer.

Dersom skyldner har ektefelle/samboer må også følgende være vedlagt for denne:
  • Kopi av de tre siste måneders lønnsslipper, trygdeutbetalinger eller sosialstønad (vedtak)
  • Utskrift av de tre siste års ligninger

3 Krav til søkeren og dennes situasjon

3.1 Eget forsøk
Gjeldsordningsloven § 1-3 (2) stiller som vilkår for åpning av gjeldsforhandling at skyldneren ”etter evne” har forsøkt å komme frem til gjeldsordning på egenhånd. Etter § 1-5 kan skyldnere søke hjelp til dette av kommunen, hvilket da som oftest vil være sosialkontoret (merk at dette er en plikt for kommunen). Krav til forsøkets kvalitet skal avpasses skyldnerens individuelle forutsetninger. Med dette menes at det ikke skal stilles like strenge krav til en ressurssvak skyldner som ved en som er ressurssterk. Uansett hvilke forutsetninger skyldner har må det som et minimum være gjort et forsøk. Etter Ot.prp. nr. 81 (1991-92) s. 54 er det lagt til grunn at skyldneren kan dokumentere sitt forsøk ved å legge frem kopi av brev og forslag sendt kreditorene, eller vise til møter med disse.


Visse elementer et forsøk bør inneholde:

  • Alle kreditorene bør være kontaktet og formidlet forsøket. Ikke bare de store.
  • Forsøket må være konkret og helhetlig i den forstand at forslaget skal gå ut på en løsning av skyldners totale økonomiske situasjon. Det skal ikke være forslag om en midlertidig ordning.
  • Forslaget må inneholde et forslag til løsning, ikke bare en redegjørelse av den økonomiske situasjonen.
  • Opplysninger skyldner bør ha med i forsøket: Hvilken livssituasjon vedkommende er i, oversikt over inntekter og utgifter (noe kortfattet, men bør inneholde husleie, bidragsforpliktelser, medisiner og lignende), hvordan skyldneren anser sitt fremtidige inntektspotensiale og en oversikt over den totale gjeldsbyrde.
  • Forsøket bør vise til hvor lang avtaleperiode det legges opp til, og hva som skal skje med gjelden etter at denne perioden er ute.
  • Forsøket bør ikke være over ett år gammelt, men dersom det kun er små endringer i skyldners økonomi kan også eldre godtas.

3.2 Varig ute av stand
Vurderingen av varighetskriteriet er veldig sammensatt. Gjeldsordningsloven § 1-3 sier:


En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.

Definisjonen i loven legger opp til at mange faktorer kan spille inn ved vurderingen av ”varighet”. Skyldner må være i en sånn situasjon at selv om han/hun utfyller sitt inntektspotensiale ikke klarer å betale sin gjeld over en rimelig periode. Hvor lang denne perioden skal være må vurderes ut fra skyldners alder, hvor lenge den har vært i gjeldsproblemene osv. De aller fleste i samfunnet vil ha gjeld over en god del år. Dette kan være boliglån, studielån, billån og annet. Varighetskriteriet må tolkes i forhold til hva som er vanlig i samfunnet for øvrig. Det er med andre ord ikke alltid tilstrekkelig å påvise en tung gjeldsbyrde dersom gjeldsbyrden er på linje med hva som er vanlig.

3.3 Støtende
Gjeldsordningsloven § 1-4 (2) legger til grunn at gjeldsordning skal avslås dersom gjeldsordning åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil i de tilfeller hvor skyldners situasjon eller disposisjoner er av en så kritikkverdig art at andre skyldnere eller samfunnet for øvrig vil finne det støtende om gjeldsordning oppnås. Det er særlig utslag av dårlig betalingsvilje som rammes. Jo lenger tilbake i tid de kritikkverdige forholdene ligger, jo mindre bør de tillegges vekt. Gjeldsordningsloven § 1-4 bokstav a – e nevner visse forhold som skal tillegges vekt ved vurderingen, men disse er ikke uttømmende.

  1. Størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,
  2. en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres,
  3. skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,
  4. skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig,
  5. en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne.

3.4 Gjeldsordning kun en gang
Gjeldsordningsloven § 1-4 siste ledd stiller som vilkår at skyldner ikke tidligere har oppnådd gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dog åpner loven for at dette likevel kan gjøres dersom ”særegne forhold” tilsier det. Merk at loven kun omhandler de tilfellene hvor skyldner har oppnådd gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dersom skyldner på egenhånd har oppnådd en frivillig ordning med sine kreditorer vil ikke det rammes av bestemmelsen. Unntaket er svært snevert. Det er kun de tilfellene der skyldner ikke kan lastes og er helt uforskyldt i sine gjeldsproblemer som åpner for dette. Forarbeidene nevner arbeidsledighet og fall i boligmarkedet som eksempler på ”særegne forhold” som kan tenkes.

4 Selve gjeldsordningen


4.1 Gjeldsordningens varighet
Gjeldsordningen begynner å løpe fra åpning. Ved tvungen gjeldsordning skal perioden være på 5 år, dersom ikke ”tungtveiende grunner” tilsier en annen lengde, jf gjeldsordningsloven § 5-2. Det er i lovens (2) og (3) listet opp visse faktorer det skal legges vekt på ved vurdering av gjeldsordningsperiodens lengde. Det samme utgangspunktet bør også tas ved utarbeidelse av frivillig avtale, og man bør vektlegge de samme momenter dersom man skal fravike utgangspunktet på 5 år. Dog står partene fritt til å avtale lengden selv.


4.2 Skyldnerens bolig og eiendeler
Utgangspunktet er at skyldner skal selge sine eiendeler, og at inntektene ved salget skal gå til dekning av kreditorene. Dog har skyldner krav på å få sitte med visse eiendeler, jf gjeldsordningsloven §§ 4-4 og 4-5. Gjeldsordningsloven § 4-5 korresponderer med dekningsloven § 2-3, rett til å sitte med personlig eiendeler. I korthet kan disse eiendelene beskrives som eiendeler skyldneren og dennes husstand trenger for å beholde en forsvarlig minimums levestandard.


4.3 Hva som skal betales under ordningen
Skyldneren skal betale alt overskudd av sin inntekt til kreditorene, jf gjeldsordningsloven § 4-3. Utgangspunktet er: ”Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med”. Underhold deles opp i livsopphold, boutgifter og andre utgifter.


4.3.1 Livsopphold
Hva gjelder livsopphold har barne- og likestillingsdepartementet fastsatt egne satser for livsopphold i gjeldsordningssaker. Satsene varierer ut i fra om det er tale om enslige eller ektefeller/samboere. Livsopphold er de utgiftene skyldner trenger for å dekke ”alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter”, herunder: ” utgifter til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie, samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler. Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er også omfattet”. Merk at dette gjelder skyldners utgifter. Dersom skyldner er gift eller samboer, vil skyldner få godskrevet sine utgifter i fellesskapet, hvilket normal vil være halvparten av de samlede utgiftene. Satsene er fastsatt av barne- og likestillingsdepartementet. Departementet har fastsatt hvor mye av livsoppholdet som er tenkt å gå til dekning av de forskjellige gruppene utgifter.


Skyldners barn regnes det særskilte livsopphold for. Det er utarbeidet satser også for barn.


4.3.2 Boutgifter
Boutgifter vil være de faktiske kostnadene knyttet til bolig. Dersom skyldner leier bolig vil dette være husleien. Dersom skyldner eier bolig (det finnes en snever adgang til å eie bolig mens man er under gjeldsordning) vil dette være kostnader i forbindelse med lån (også husleie dersom det er et borettslag og det foreligger felleskostnader). Elektrisitet og fyring er dekket av livsoppholdet. Boligforsikring og kommunale utgifter kan anses som boutgifter.


4.3.3 Andre utgifter
Andre utgifter kan være barnebidrag, medisinske utgifter, utgifter til nødvendig bil, ekstra store utgifter til strøm og fyring, med mer. Det er kun de utgifter som overstiger hva som er satt av i livsoppholdet som kan tas med her.


4.3.4 ”Lovbestemt forsørgelsesplikt / ekteskapslignende forhold”
Ektefeller har en gjensidig forsørgelsesplikt, jf ekteskapsloven av 1991 § 38. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter til det felles hushold, oppfostring av barn og ektefellens behov. Dog må ektefellen først utnytte muligheten for å skaffe seg arbeid før det kan avsettes midler til ektefellens underhold. Det er kun ektefellens eventuelle underskudd som skal dekkes.


I utgangspunktet skal det ikke avsettes midler til dekning av samboers livsopphold. Dersom skyldner faktisk forsørger samboer, blir det den samme vurdering av inntektspotensiale som ved ektefelle.


Dersom skyldneren har barn som ikke bor fast hos henne/ham skal det avsettes rimelige samværsutgifter. Ved beregning av underholdsbidragets størrelse, reduseres bidraget etter hvor stort samvær foreldrene har med barnet. Det vil derfor i stor grad være tale om reiseutgifter til og fra hjemstedet til barnet som kan kreves dekket utover livsoppholdssatsen.


4.4 Utbetaling til kreditorer – dividende
Utgangspunktet er at alle kreditorene skal ha en forholdsmessig del etter gjeldens størrelse av de midler som skal utbetales kreditorene, jf gjeldsordningsloven § 4-8 (1). Med dette menes at en kreditor som representerer 25 % av den samlede gjeld, skal ha 25 % av utbetalingene. Dog er det slik at det foreligger visse typer gjeld som skal dekkes fullt ut (prioritert gjeld). Det finnes også gjeld som kan gis en dårligere dekning, men dette er ikke like vanlig. Det er gjeldens art som avgjør hvorvidt kreditor skal være prioritert eller ei. Dette er regulert i gjeldsordningsloven § 4-8 litra A – I. De mest vanlige formene for prioritert gjeld er:

  • Bidragsforpliktelser, jf litra D
  • Mindre fordringer, jf litra E
  • Krav som stammer fra straffbar handling, jf litra H

Tidligere var også skattekrav prioritert, men ved lovendring av 1. Juli 2003 ble dette tatt ut. Selv om partene står fritt til å bestemme hva en gjeldsordning skal gå ut på, kan fordelingsnøkkelen i § 4-8 ikke fravikes. Kreditorene kan frivillig gå med på å redusere kravene slik at skyldner får kontroll over sin økonomi i gjeldsordningsperioden, men går ikke kreditorene med på dette kan ikke gjeldsordning oppnås, jf § 4-8 (2). Loven angir allikevel at på visse vilkår kan noen krav holdes utenfor gjeldsordningen slik at skyldner kan oppnå en gjeldsordning.


4.5 Virkning av gjeldsordning
Ved frivillig ordning står partene relativt fritt til å fastsette innholdet i en gjeldsordning, men § 4-2 gir eksempler på hva som kan avtales: ”Forslaget kan innebære utsettelse med betaling av hele eller deler av gjelden, at fordringshaverne helt eller delvis skal gi avkall på renter og omkostninger, eller at gjelden skal falle bort helt eller delvis enten med en gang eller etter utløpet av gjeldsordningsperioden”. De aller fleste forslag til gjeldsordning benytter likevel ikke andre alternativer enn at gjelden slettes ved utløpet av gjeldsordningen.


Ved en tvungen gjeldsordning foreligger ikke alternative virkinger, her skal skyldneren være gjeldfri etter endt gjeldsordning, jf gjeldsordningsloven § 5-2.


4.6 Periode etter gjeldsordning
Selv om gjeldsordningsperioden er ute, og all gjeld er slettet, foreligger en periode på to år etter gjeldsordnings periodens utløp hvor kreditorene kan begjære gjeldsordningen helt eller delvis satt til side. Vilkåret her er at skyldner mottar ”arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang”. Dette løses ved at den berikelse skyldner mottar blir fordelt til kreditorene, som om gjeldsordningen ikke var avsluttet. Etter forarbeidene er det uttalt at folketrygdens grunnbeløp kan være å betrakte som betydelig omfang.

5 Lenker

Les mer om gjeldsordning på Wikipedia.

gjeldsofferalliansen sin nettside finnes det mye god informasjon om gjeldsordning, og arbeidet for å bedre vilkårene til de som er har råket ut for en dårlig økonomi.

Forbrukerrådet har også mye informasjon om gjeldsordning.

5.1 Andre blogger med informasjon om juridiske tema:

- Tvangssalg
- Husleie
- Arveregler
- Fri rettshjelp
- Separasjon